Stiklestadløpet 2020.
Ettersom det er blitt åpnet opp for mindre arrangement, bestemte styre å kjøre Stiklestadløpet for våre betalende medlemmer. Oppmøte var som tidligere år på Stiklestad og 26 medlemmer stilte til start i 15 kjøretøy. Løypa var lagt opp for å kjøre på fine bygdeveier uten for mye trafikk og med to stopp med omvisning.
Første stopp var hos Petter Andreas på Rinnan øvre. Petter var ikke hjemme, men far Ottar fortalte litt om gården helt fra 1500 tallet. Gårdene på begge sider av Rinnelva hadde helt fra 1500 tallet drevet sagbruk og mølle sammen i Rinnfossen, På siste del av 1800 tallet var det en Fransisturbin som dro både mølle og sagbruk, turbinen kan ses hos museet til Martin Friberg. Men allerede i 1914 ble det byggd el-kraftverk og Rindsem mølle ble da flyttet opp fra elva til stedet det står i dag. I den tiden var det et likestrømskraftverk som gjalt, men når kraftverkene i Ulvilla og Hansfossen kom i drift med vekselstrøm noen få år senere, som var mere stabilt, fikk Rinnverket snart tilnavnet «mørkeverk» og abbonentene gikk til andre kraftleverandører. Men kraftverket leverte strøm til mølla helt ut i 60 tallet.
Det er og har vært spillemenn på Rinnan, og Petter hadde fått flyttet et stort stabbur til på tomta ved elva, dette hadde blitt innredet for å ta rede på det store musikkhistorien på innherred, helt fra Sverre Vestvik, Hilmar Aleksandersen, Asmund Bjørken og P.A Røstad og opp til i dag.
Det sto en del traktorer oppstilt på burshaugen, til vanlig har gårdene i Rinngrenda en «vårånnfest» i denne tida, men i år var den avlyst pga korona. Buret var ledig og kvelden før hadde det vært utdrikkingslag der, derfor sto traktorene igjen.
Men vi måtte videre. Nå kjørte ned til Rinnan stasjon opp forbi Salthammer gårdene over Banmyra forbi Liangårdene og til Hojemslia til Joar Langeland.
Joar har ei fin samling kjøretøy som alle er registrert og går, det ble kjørt A- og T- ford, Tempo GNOM og Opel Kaptein. Både Verdalsrace og Stiklestadløpet hadde vært hos Joar tidligere, men det er like artig å komme dit hver gang.
Etter besøket hos Roar tok vi veien ned til Okkenhaugsveien, Munkrøstad, Brekken og opp til Munkeby herberge, hvor vi ble servert en spekemattallerken. Her oppløste Stiklestadløpet seg, og vi dro hver til vårt.