Tar vare på motoriserte kulturminner
I Nord-Trøndelag er det slutt på tiden da en gammel hestekjerre var kulturhistorie, mens motoriserte veteraner bare var harryhobby. Det skyldes en forening med ivrige og dyktige medlemmer.
Nord-Trøndelag motorhistoriske forening (NTMF) har gjort en enestående jobb ikke bare med å redde rullende klenodier fra fortapelsen, men også med å sette motorhistorien inn i et kulturminne-perspektiv som altfor ofte er fraværende andre steder. Med hovedkvarter i Steinkjers gamle brannstasjon har foreningen 130 medlemmer i mesteparten av fylket. Møter og aktiviteter foregår flere steder.
Med åpenbar og forståelig stolthet åpner tre av entusiastene portene på den gamle brannstasjonen, som med bare små - og fortsatt synlige - skader overlevde tyskernes bombing i 1940. Høstsola flomlyser skinnende rød lakk og gullende blank messing, den rene guttedrømmen av en Mercedes-Benz 1927-modell brannbil som har hatt tilhold i denne garasjen siden den kom hit som ny og var Nord-Trøndelags første brannbil. Motoren starter lett som bare det, og bilen triller frem slik at den kan beundres fra alle bauger og kanter. Det er umulig å skjule begeistringen, så her står vi fire voksne karer og bare gliser.
Populært innslag
Steinkjer kommune er fortsatt eier av både brannbil og garasje, men manglende formelt eierskap hindrer ikke at kara - for det er mest mannfolk i dette miljøet, spesielt når sveiseapparat, vinkelsliper og nøkkelsett er i bruk - ser på klenodiet med entusiasme. Brannbilen er et populært innslag i ymse opptog og arrangementer gjennom året.
Foreningen har mer å vise frem, så vi kjører opp til Egge museum nord for Steinkjer sentrum. I museets rikholdige samlinger står enda noen høyst spesielle kjøretøyer fra fordums tid. Mest kjent fra gatebildet er en Chevrolet buss fra 1929. Den gikk i Ytre Namdal i mange år både som lastebil og buss, før den ble kassert. Etter restaurering fra skogsvrak har den vært flittig brukt i ti år i ymse sammenhenger, blant annet 17. mai med glade pensjonister som passasjerer. Interiøret har faktisk de originale skinnsetene, og passasjerer opplever en tur med bussen som en reise med tidsmaskin.
I en krok på museet står en urestaurert Fargo lastebil fra 1947, som i en årrekke gikk som melkebil fra Røra til Verdal. Med svulmende linjer i fronten er bilen et førsteklasses eksempel på lastebilenes utseende og teknologi på sin tid. Fargo{rsquo}n eies av museet, men for NTMF-medlemmene er det viktigst at bilen blir tatt vare på.
Sjelden doning
Midt på gulvet står en av Norges mest sjeldne og eldste veteranbiler, en belgisk Vivinus fra 1909. Den er så spesiell at til og med belgiske bilmuseumsfolk ikke kjenner til maken bil. Akkurat denne bilen har en nokså spesiell forhistorie. Den ble kjøpt ny av en velstående oslofamilie, og ble med på flyttelasset da et familiemedlem bosatte seg i steinkjerområdet. Det finnes historier om noe vidløftig bruk av bilen før den allerede i 1917 ble pensjonert. Bilen ble stående i tiår etter tiår i en låve på Egge.
Trondheimsmannen Øyvind Ofstad fikk bilen frem fra glemselen og reddet den for fortsatt liv i Trøndelag, men det var NTMF-medlemmene som gjorde kjempejobben med å få Vivinus'en klar for nye mil etter mil. 80 år etter at den gikk i dvale, ble motoren startet igjen. Og til syvende og sist var hele kjøretøyet gjennomgått, satt i orden og lakkert. Utrolig nok har bilen fortsatt den originale kalesjen fra 1909, og bare en del av skinntrekket i stolene måtte skiftes.
Uanstrengt motor
Bjarne Loe trenger ikke godsnakke lenge med bilen før den starter og tar oss med på en prøvetur. Motoren sveiver uanstrengt rundt, men tar i litt ekstra når Loe slipper ut klutsjen. Girutvekslingen er svært høy både for første gir og revers. Vi kommer likevel fint i gang. I en motbakke stanser riktignok motoren, men det er fordi tanken er nesten tom slik at bensinen ikke når frem til motoren. Vi har kjørt langt nok til å skjønne at her er alt i orden.
- Utrolig artig at Vivinus'en er ferdig restaurert, og at vi har et slikt godt samarbeid med Egge museum, sier primus motor Vidar Natvig i NTMF.
Dokumenterer
For det handler ikke bare om å reparere gamle hjul, men også om å dokumentere tidligere tiders motoriserte samferdsel. NTMF har produsert en rekke artikler og en omfattende jubileumsbok, som til sammen gir et godt bilde av gamle dagers motoriserte kjøretøy i fylket. Dessuten har foreningen tradisjonelle treff, og markerte i sommer at det var hundre år siden den første postførende ruten i Norge ble åpnet mellom Steinkjer og Namdalseid.