Terrot AX2
 Et tips førte meg i 1993 på jakt etter en Zundapp. Eieren skulle være Svein Sagen i Vuku. Men han hadde aldri hatt noen Zundapp, det hadde derimot hans far, men den kom Tyskerne og hentet i 1940. Da ble det ikke snakket mer om det før kona kom hjem, og da hun hørte ærendet mitt, sa hun at de hadde en sidevognssykkel rett etter krigen, det viste seg at de hadde kjøpt en Fransk krigsmotorsykkel, en Gnome & Rhone i 1949. Det ble en dyr sykkel, for veiva havarerte like etter de kjøpte den. Det kostet 1200 kr å reparere, 200 mer enn hele sykkelen. Så han torde ikke ha den lengre og solgte den til en kar på Steinkjer som hette Birger Myhr. Gnome & Rhone var like interessant og Birger var lett å finne. Jo da han hadde hatt en G & R og fortalte en historie om da han og broren Olav hadde vært på fisketur oppi Ogndalen og etter vill kjøring havnet ute i en kornåker. Det hadde seg slik at sykkelen hadde trekk på sidevognhjulet, men bare hjelpetrekk uten differensial. Med sidevogntrekket innkoblet ble den tung å styre og derfor havnet de ute i åkeren. Broren var en slags Aukrust i Nord Trøndelag, og skrev om episoden i ei bok, og med ei tegning av episoden. Novella heter ”med sidevogn gjennom gul åker”.
Men hvem han hadde solgt den til videre kunne han ikke huske, annet enn at han var fra Binde.
Nå hadde jeg navn på noen som hadde hatt den registrert, og ringte Biltilsynet, jo det skulle de sjekke og etter 4 dager fikk jeg kopi av vognkortet til den nye eieren Ivar Østgård. Dette var i 1996 i datasteinalderen, en måtte ty til telefonkatalogen og Folkeregisteret for å lete opp folk.
Han sto ikke i telefonkatalogen under Steinkjer. Prøvde så på Folkeregisteret, men de kunne ikke gi ut så hemmelig opplysninger som hvor folk bodde. Jeg ga meg ikke, skulle bare finne en kar som hadde eid en spesiell motorsykkel. Det hjalp ikke, men de forsto vel til slutt at det ikke var noe kriminelt, så jeg fikk vite at han levde i beste velgående i en nabokommune sør for Steinkjer. Dermed var det bare å slå opp i katalogen for Inderøy og der sto han. Ringte Ivar, jo han hadde hatt en G & R, men da han kom fra militæret i 1962 holdt far hans på å fylle inntil grunnmuren på villa uthuset, det ble til at de sendte sykkelen inntil grunnmuren sammen med annet skrot.
Siden hadde han angret på dette, og når jeg ville ha han med å grave den opp, tente han på ideen, jeg skulle ordne med en gjeng fra NTMF, med spader og videokamera. Men den arkeologiske operasjonen ble utsatt gang på gang.
På mc-kafeen på Rørakroa, kom jeg i snakk med en som hadde vært oppe i Binde og gravd opp en gammel motorsykkel. Det viste seg at Ivar hadde fått med seg nevøen sin, lånt en metallsøker, og skulle grave den opp med spade, men det ble til at de lånte en minigraver. Under oljefat, oljekanner og annet skrot kom sykkelen til syne.
Bakhjul og stikkakslinger manglet, men ellers var tilstanden forbausende bra etter 38 år nedgravd inntil en grunnmur.
 Sidevogna sto bak uthuset, en hegg hadde vokst opp gjennom den. Heggen ble saget ned og vogna befridd.Dette ikke noe enkelt restaureringsobjekt, og da Ivar hadde gitt opp prosjektet, spurte jeg om å få det, i det minste ville jeg prøve å berge noen deler. Det var bare å hente den.
Jeg hadde fått tak i en Gnome Rhone AX2 eller en Terrot AX2.
Min var lisensbygget ved Terrotfabrikken i Frankrike, en av Frankrikes største motorsykkelfabrikker.
Historien til AX2 er som følger:
I 1937 ba det Franske forsvaret Gnome Rhone fabrikken å konstruere en motorsykkel med sidevogn, med drift også på sidevognshjulet.
Den ble satt i produksjon mot 1939, men bare 68 sykler ble laget. Etter Frankrikes kapitulasjon i 1940, startet produksjonen opp for fult, og da til Tyskerne frem til 1945. ca 5000 sykler ble produsert i 3 firmaer i Frankrike. Disse var foruten Gnome Rhone, Cemec og Terrot.
Om denne produksjonen har det vært svært vanskelig å få tak i opplysninger, som er forståelig da de ble produsert til fienden. Er det noen som sitter på flere opplysninger om denne produksjonen er jeg takknemlig for opplysninger.
Tilstanden inne i motor, girboks og kardang, var avgjørende om den lot seg restaurere. Med solide nøkler gassflamme og rustløser ble motor, girboks og kardang plukket ut av ramma og demontert.
Motor, dynamo, magnet, girboks og kardang fikk så i en måned alle skruer dusjet med rustløser nesten hver dag.
Girboksen hadde et hull i siden etter tilbakeslag av kicken, lokket med girstang var heller ikke skrudd fast, så den var full av grus. Fikk av lokket på girboksen og med høytrykkspyler fjernet jeg all grus og dritt. Girboksen gikk det greit å få fra hverandre, alle deler ble glassblåst.
Gjengene i aluminiumen var dårlige, akslingen til kickstartdrevet var bøyd og speedometerdrev manglet. Dessuten hadde girbokshuset noen tæringsgroper som nesten gikk igjennom huset.
Girbokshuset ble sveist og smurt innvendig med tanksiler, sparklet og lakkert, og satt sammen med nye foringer, lager og tetninger.
Motoren var det store spørsmålet, hvordan var den innvendig?
Det første som måtte av, var sylindrene, høyre sylinder som hadde ligget ned, dro jeg av med handmakt. Venstre sylinder og stemplet satt verre, etter 14 dager med rustløser og selvlaget ters, fikk jeg stemplet ut, helt. Stemplene hadde stått i topp stilling, og sylindrene så bra ut. Det var ikke antydning til at det hadde vært vann inne i motoren, motoroljen hadde tørket helt inn og så ut som bæk, det hadde forseglet stålet inne i motoren og der var ikke antydning til rust. Rådene var løse, det lovet godt. Da rådene var av og veiva ute, kunne jeg undersøke nøyere, den hadde ikke rust eller tæringsangrep, dessuten klarte jeg ikke finne mer enn 2 hundredeler forskjell på rådetappene. Ettersom det er en sideventilert motor, unngikk jeg mye leamikk, noe som gjorde restaureringsarbeidet mye enklere.
Satte sammen motoren med nye lager og foringer.
Motorhavariet som Svein hadde, var en råde som gikk av. Denne slo vekk støttene til ventilløfterforingen, fra 1947 til 1962 hadde motoren klart seg uten. Valgte å sveise på nye, dette ble bortkastet arbeid, selv om sveisen så fin ut, kunne jeg slå de av, etter en konsultasjon med Rolf Johansen, valgte jeg å lage støttene i stål og skru de fast. Sylindrene ble honet og ventilene slipt inn, stemplene fikk nye ringer og registerkjede ble skiftet.
Kardangen var den komponenten som fikk lengst opphold med rustløser, her måtte jeg bruke både varme og selvlagde terser. Alle delene var restaurerbare, men klart den dårligste biten.
Kardangen fikk nye lager og tetninger. Koblinga mot sidevogna var borte, også den 20 mm mutteren som holdt den, dermed rustet også gjengene nesten bort, dreide ned akselen slagloddet på ei hylse og stakk nye gjenger.
Tennene på kronhjul har fått ei ru overflate, så her må det til skikkelig tykk og smørevillig olje / greas.
Dynamo og magnet gikk også greit å få fra hverandre, ved å teste magnetspolen med 4.5 V batteri ga den gnist!
Nå ble ramme, framgaffel, skjermer og lignende sandblåst, rammen fikk sveist noen sprekker, linkene på framgaffel fikk nye foringer, så ble alt grunnet og lakkert.
Fra Polen fikk jeg diverse nylagede deler, og fra Arnt Grø nye eiker og stempelringer, jeg kunne begynne å montere.
De tekniske dataene på AX2:
Motor: 800 ccm, bokser, sideventilert, ca 20 hk.
Girboks: 4 gir
Kardang
Manuell innkobling av drift på sidevogna. Ingen differensial.
Toppfart ca 75 km/t.
Sidevognramma ble sandblåst og nye lager og tettinger montert. Balja var bare ”flatbrød” og gikk ikke å restaurere, men den var nokså hel og var punktsveiset sammen. Tok opp punktene og brukte platene som mal og laget ei ny balje.
|
Fortell en venn
Kommenter
Lagre Bokmerke
Skriv ut