NSU OSL 251 modell 1940

Etter at Benny Sætermo skaffet meg et byggesett på en NSU OSL 251 modell 1940, hadde jeg leitet blant gamle familiebilder etter et foto av min fars sykkel av denne type, men uten å finne noe. Man tok ikke så mye bilder før i tiden i forhold til den digitale hverdagen vi nå lever i.

I alle de år jeg har drevet med å bygge opp gamle kjøretøyer så har det vært en drøm å finne tilbake til den NSUen som jeg fikk lov til å kjøre litt i guttedagene. Det blir en slags magi over dette med det første kjøretøyet man får prøve å kjøre. Man får likesom litt ekstra god kontakt med det og har ønske om å få kjenne hvordan det var.

Fars NSU har jo også sin spesielle historie. Det var en sykkel som han kjøpte ny i 1939 og da krigen brøt ut våren 1940 var far redd for at sykkelen ville bli tatt av okkupasjonsmakten. Han tok like godt og satte sykkelen inn på et gammelt utedo i Sulitjelma og panelte den inn med en falsk vegg. Her sto den trygt, tørt og godt til maidagene i 1945. I mellomtiden hadde tyskerne vært mange ganger og spurt etter den og forlangt å få den i sin tjeneste. Da far var på arbeid hele uka ved gruvene i Sulitjelma, ble det mor som måtte svare når tyskerne kom på småbruket og bryskt forlangte å få opplysninger om NSUen. Mor var tøff og serverte tilslutt den bløffen at sykkelen ble tatt av østerrikerne i aprildagene i 1940. Etter dette ble det ikke flere henvendelser.

<- Benny med rammen.

Sykkelen var som ny da den igjen kom på vegen våren 1945 og selv om jeg bare så vidt var 10 år, var far grei og lot meg få prøvekjøre vidunderet. Ikke rart at det har sittet i minnet og at ønske om en slik motorsykkel har ligget i bakhodet i alle de år siden. Far solgte sykkelen da han kjøpte seg bruktbil rundt 1950 og det har ikke lyktes meg å finne ut hvordan det gikk med denne sykkelen siden.
Det var derfor en lykkens dag da Benny Sætermo kunne opplyse at han hadde da en slik NSU liggende i deler. Jeg var ikke sen om å få overtatt den og høsten 2008 kom den i hus. Siden har jeg brukt småstundene til å arbeide med å få den bygd opp igjen. Og det går an å bygge opp tyske kjøretøyer nå. Det fine er at tyske firmaer har begynt å ta etter og lære av engelskmennene. Nå kan alt av deler skaffes og prisene er ikke avskrekkende. Nedenfor har jeg sammenstilt noen bilder som viser NSU-prosjektet. Går det etter planen så skal den være på vegen våren 2010.

                               Deler prøves                                                                                 Slik objektet står i dag oktober 2009

Fotokulturen i 1948 i forhold til i dag?

Som sagt jeg hadde leita lenge etter et foto av NSUen uten å lyktes med å finne det, selv om det ble tatt ganske mye i bilder i vår familie. Når jeg ser på dette i ettertid er det bemerkelsesverdig hvor lite bilder som jeg finner av gamle kjøretøyer. Det er nok fordi kulturen for å ta bilder var ganske annerledes rundt 1940-50 årene i forhold til i dag. Fotoapparatet ble helst tatt fram ved konfirmasjoner, familieselskap, turer og lignende. Lite bilder ble tatt i hverdagen og fra det daglige strevet i arbeid på åker og eng. Nei det var ved spesielle anledninger man tok bilder og da helst av folk om var pyntet til fest.

Så var vel 17. mai i 1948 en slik spesiell anledning og da ble fotoapparatet av merke Agfa tatt fram og guttene som var pyntet for anledningen med fine knestrømper, 17. maisløyfe på den hjemmestrikkede pulloveren og med kordfløyelsbukser og ble bedt om å smile pent. Så ble det ene bildet tatt og nå sto da NSUen tilfeldigvis i bakgrunnen. Slik fant jeg da endelig et foto av fars NSU. Griseflaks vil jeg kalle det!

<- John og Vidar pyntet til 17. mai toget 1948 i Sulitjelma

Vidar Natvig