Čezeta Scooteren

Čezeta scooteren var ganske populær i Norge på slutten av 50 årene. Scooteren var som alle andre fremkomstmiddel av typen scooter eller motorsykkelbil ofte bare et surrogat for bil som man måtte ha kjøpetillatelse for. En scooter ga liksom litt mer beskyttelse enn motorsykkel hvor man var helt prisgitt vær og veiforhold om man skulle komme seg på jobb nogenlunde ren og tørr.

Gjennom årene er Scooteren blitt selve symbolet på maksimal urban mobilitet, ved at man på en skooter har skjermbrett foran seg og under seg og faktisk kan holde klærne ganske rene selv om man skulle møte på en regnskur. Men som alle ting som er surrogater, så forsvant scootere og mikrobiler fort da riktige biler var i vanlig salg igjen. Og i løpet av et par år i starten på 60 årene ble det bare en tre-fire produsenter av de opprinnelige tidobbelte antall fortsatt i live.

Čezeta ble produsert fra 1957 til 1964 i det daværende Tsjekkoslovakia (nå Tsjekkia), ved Česká Zbrojovka Strakonice (CZ), et selskap som produserte motorsykler fra 1935 til 1997. Fabrikken er opprinnelig en våpenfabrikk, Česká Zbrojovka (ČZ) (tsjekkisk arsenal) som er et fellesnavn på flere våpenfabrikanter fra Tsjekkoslovakia og senere Tsjekkia.

Čezeta var uvanlig lang for å være scooter og har en torpedo-formet kropp med et langt sete. Dette setet kunne man løfte opp for å få tilgang til et stort bagasjerom. Normalt var denne plassen i de fleste scootere okkupert av drivstofftanken. På en Cezeta er tanken foran og dekker skjermen og framhjulet. Tanken og frontbrett var en enhet som hadde frontlys helt foran med en liten bagasjebærer på toppen. Det var en vanlig spøk blant Čezeta kjørere at de hadde en tank helt foran, med innebygd frontlys som dannet en ganske så eksplosiv torpedo med frontlyset som detonator, Men i praksis viste det seg at Čezeta ikke hadde større sannsynlighet for å ta fyr enn noen annen scooter, selv i alvorlige kollisjoner.

Scooteren ble drevet av en 175cc CZ to-takt ensylindret motorsykkelmotor. Dette ga en toppfart på 84 km/t på modellen 501, og 95 km/t på modellen 502. Motoren ble etterhvert endret til å ha en viftereimdrevet kjølevite på den ene siden på grunn av kjøleproblemer ved sakte kjøring i varme områder. I Norge ble disse kjøleviftene stort sett plukket av, siden det her oppe var rikelig med kjøling selv på varme sommerdager. Sykkelen ble kjent for å være ganske driftsikker, og hadde lite barnesykdommer etter den ble importert til Norge.

501 modellen ble bygget fra 1957 til 1959 og hadde fjæring for bakhjulet bare på den ene siden, fjæringen var kun en gummi blokk. Foran var fjæringen dobbelt så bra, ved at det var TO gummiblokker til fjæring! En slik Čezeta var min første motorsykkel, fra 1992, og på bildet til venstre er det en meget ung utgave av artikkelforfatteren som sitter og gliser. Og det er ikke så rart, for om man kom kjørende på Čezeta, så var sykkelen så spesiell at ungene stopper å leke og bare måpte mot deg der du kom kjørende.

Denne Cezetaen kom fra Okkenhaug på Levanger, og ble restaurert over en periode på et år. Det var en del som manglet på prosjektet for at det skulle bli komplett, men det ble da en sykkel av det til slutt. Eksospotter, frontlys, giroverøføringer og en masse smådeler av forskjellig art måtte skaffes til veie. Det er ofte slik at om man finner noe som ser relativt komplett ut, men sundplukket i deler, så er det gjerne noe som mangler.

Jeg kjørte sykkelen i en rekke år. Og som ofte er, så fikk den en ny eier når jeg skulle kjøpe meg noe annet. Man skulle gjerne ha alle kjøretøy som man kjøper seg for alltid, men for min del har det begrenset seg til at jeg har et skap med modellbiler og modelsykler av de kjøretøyene jeg har hatt i mitt liv. Og kona tror jeg er glad for at det er et glasskap i stua istedet for garasjer og kjøretøyer overalt på tomta. (For de som ønsker å se modellene, så er det en link til dem her. besøk gjerne hjemmesiden min samtidig, siden det er mye bilstoff å lese der)

Det er grupper på Facebook, for Čezeta Scooteren, og kjemmeside for den norske klubben med Čezeta eiere. Čezeta 501 ble i en periode også lisensprodusert i New Zealand, men da med navnet NZ, eller NZeta som den hette. Sykkelen var veldig lik den Tsjekkoslovakiske originalen, selv om det var mindre forskjeller.

Čezeta 501 var nesten uten unntak levert tofarget, og selv om det var flere farger å velge mellom, så var de fleste levert i fargekombinasjonene rød og hvit, himmelblå og hvit eller bare ensfarget hvit eller blå. De ensfargede ble kalt La Boheme istedet for Čezeta i en del land. Og jeg mener å ha hørt at en del som var merket med det navnet også ble importert til Norge. Den som er avbildet var opprinnelig lakkert rød og hvit fra fabrikken, men jeg likte den himmelblå og hvite fargekombinasjonen bedre slik at den fikk ny farge under restaureringen.

De senere 502-modellene hadde en hel gaffel med motorsykkel støtdempere foran og bak, og fikk den nye større motoren som utviklet 1.5 hester mer. Man ser forskjellen på disse to modellene, ved at 501 har to eksospotter, mens 502 har en på den ene siden.

Sykkelen som er avbildet til venstre her er en 502 fra 1963 som jeg fikk i 40-års gave av kona! Og det er kanskje den beste bursdagsgaven jeg har fått noensinne!

Vi importerte denne fra Polen i 2006, og kjøpte en Poletta Campingvogn for å få den med oss hjem i. Scooteren var så stor at den bare gikk inn i vogna gjennom bakvinduet som vi måtte skru av. Og inni vogna var det pakkfult etterpå. Det var ikke mulig å få opp en skapdør noen plass. Rundt sykkelen ble det stuvet puter og madrasser som hørte til i vogna, samt alt det andre som ble kjøpt for å ta med hjem som nye dekk, barnevogn og diverse greier.

Vi ble stoppet av tollen mellom Polen og Tyskland, og tolleren var fast bestemt på å se baki vogna om vi hadde med noen greier som skulle tolles. Etter å ha låst opp døra og han hadde kikket inn en lang stund med litt oppgitt sukking, så ville han at vi skulle åpne en skapdør. Som sagt så var dette nesten umulig, så han fikk kikke inn i en dør som jeg fikk opp 2 centimeter. Oppgitt og med enda en usannsynlig tollerhistorie for tollernes julebord, så sende han oss videre med ordene "Fahren Sie!". Noe som vi selvsagt sporenstreks gjorde. Jeg var bare takknemlig for at han ikke beordret alt ut av vogna der og da!

Etter at vogna ble registrert oppdaget jeg at maks nyttelast var 50 kg. Men jeg kan bekrefte her med testing på 2904 km, at man godt kan laste inn 350 kg! Bra vi fant ut dette etter at vi kom hjem, og ikke underveis.

En trehjuls nyttelastsversjon som fikk modellnummer 505, ble bygd i starten av 1960. Denne brukte mekaniske komponenter og fremre karosseri fra 502, men hadde egen bakkasse og bakhjulsoppheng. Denne sykkelen er idag veldig skjelden, siden det kun ble produsert en håndfull av dem. Lastekapasiteten var faktisk ganske bra, og selv om topphastigheten ikke er allverden, så var det en ganske rimelig og grei løsning for den som drev et lite firma med litt transportbehov.

Det ble også produsert en utgave av sidevogns-produsenten Drupol hvor sidevogn og scooter nesten var som en enhet å se til. Denne ble solgt under modellnavnet Druzeta. Disse er skjeldne sykler idag, som kan være veldig vanskelige å få tak i. Om du ser på bildet til høyre så er dette et staselig kjøretøy som man gjerne skulle ha hatt! Men om jeg finner en slik for salg så gjetter jeg på at den er for dyr allikevel. Og det er kanskje like bra, siden det allerede er fullt i både glasskap og garasje om man skulle kjøpe alt man har lyst på. Og slik er det kanskje med mange av oss som samler på gamle sykler, biler og annet "ræl". Det blir fullt etterhvert over alt. Og egentlig blir det aldri nok tid til alt man har samlet på heller om man har et ønske om å rekke over alt.

Jeg personlig synes disse scooterene er midt i blinken, ved at de er så spesielle at alle legger merke til dem, og lurer på hva dette er for noe. Jeg har blir fortalt at jeg kjører badekar, innherredsferja og torpedo! Og bedre kan det nesen ikke bli! Vi er to Cezeta eiere på Steinkjer nå, og jeg vet om en veldig fin 501 som ligger i biter i en kjeller på Verdal, så om noen kunne tenke seg en slik sykkel så er det bare å hive seg rundt og anskaffe en!

Harald Sakshaug